Til ettertanke

08/10/2018

Dagen i dag handler om at dagen i morgen skal bli litt bedre. Det er kanskje en klumpete måte å si det på, men det er i bunn og grunn det min hverdag handler om. Hver eneste dag. Alt jeg gjør i dag skal teoretisk sett hjelpe meg til å få en bedre morgendag. Det vil si alt fra mat, pilates, avspenning, stress, relasjoner, avtaler, aktivitet, ja egentlig alt som vi mennesker fyller en dag med. Alt skal prioriteres i en slik stand at jeg har en form vinning av det hele. Det tok meg veldig lang til å lære meg å tenke slik. Tenke at jeg må prioritere vekk noe for å ha en ok dag neste dag. Men for å være ærlig, så kan jeg gjøre alt i min makt for å få en bra neste dag, og likevel så svikter formen. Og en bra dag for meg, hadde vært en dårlig dag for et friskt menneske. Det er jo litt rart å tenke på. Men med sykdom kommer begrensinger, et faktum jeg endelig har godtatt.

Som de sier på film, da kanskje til litt andre settinger enn min situasjon; Erkjennelse er første steg til bedring. I mitt tilfelle var erkjennelse første steg til sinnsro. Jeg erkjenner at jeg er syk, har begrensinger og ikke kan gjøre alt det andre mennesker kan. Selv om jeg erkjenner min situasjon, vil det ikke si at jeg liker den. Ingen ønsker å være syk, ingen ønsker å føle på begrensinger. Men jeg tror at om man fokuserer for mye på det, så blir hverdagen veldig negativ. Det å være syk er på en måte så negativt i seg selv at jeg ønsker heller å fylle hverdagen og livet mitt med positivt. Derfor velger jeg å se fremover på neste dag, og ikke på dagen i dag, eller dagen i går. Jeg velger å vise og føle takknemlighet for det lille jeg får til. Noen ganger blir jeg til å med stolt av å få til noe jeg ikke trodde jeg skulle greie.  Jeg har lært at for å kunne fokusere på neste dag må jeg ofte gi slipp på ting som tar unødvendig energi. Det høres kanskje brutalt ut. Men det er en måte å overleve på og en måte å få ro. Jeg har veldig begrenset med energi, 15-20% i forhold til et normalt menneske. Jeg har tatt tøffe tak for å komme til der jeg er nå. Jeg har gitt slipp på ting, mennesker og gleder, som jeg noen ganger savner. Men hadde jeg ikke gjort det så hadde jeg ikke kommet så langt som jeg har gjort nå.

Jeg skriver alt dette i dag fordi i går skulle jeg egentlig vært på et kurs med supersøte og flinke LilaLife, dessverre måtte jeg nok en gang prioritere og tenke over hva som hjelper min dag i morgen til å bli bedre. Jeg får heller bli med på neste kurs, og være takknemlig for at jeg har kommet så langt når det gjelder å kjenne mine begrensinger og ikke ta det hele som et eneste stort nederlag. Jeg er takknemlig for i dag, og skal være takknemlig for i morgen.

En god klem til alle som vil ha en.

 

Previous Post Next Post

Kanskje du også liker

Leave a Reply

Instagram Feed

Something is wrong.
Instagram token error.